Før helga kom det en ny snelle til sjøørretfiske i hus. Det resulterte i at jeg ble hard rammet av fiskefeber. Det måtte fire resultatløse dager nede ved fjorden til før rastløsheten slapp taket. Men bomturer var det ikke.
Det var selvsagt sjøørreten jeg var ute etter. De er det ikke mange av i fjordene i Troms på denne tida. Etter fire dager på flere gode steder er alt jeg har sett ett enslig vak. Det var til gjengjeld stort. De fiskerne jeg har truffet ved fjorden har samme resultat å melde om.
Men på Facebook dukket det opp en fangstrapport med bilde av fem blanke sjøørreter mellom 1 og 2 kilo. Så vi fortsetter å kaste. Uten resultat så langt på fire turer.
Men å kalle det bomtur blir feil. For på et sted havnet jeg midt oppe i en stim med Stabbsei som de sier i nord-norge. Klakksei kalles det vel på Nord-Vestlandet. Sei rundt 3 kilo. Så selv om det ikke var sei jeg var ute etter, så takket jeg for muligheten til å fylle fryseren med noen kilo filet.
Nå er bare spørsmålet når den første sjøørreten lar seg lure. Det er ikke lenge til…