Når vårsola begynner å varme og dagene blir lenger er det tid for å gjøre som trekkfuglene, og sette krusen mot nord. Hjem til Troms. Til snø på fjellet, lange dager, skiturer og spenningen før en ny fiskesesong.
I år var bilen pakket og klar for 1300 kilometer så snart veiene var tomme for påsketrafikk. 2 døgn senere var jeg hjemme, stiv og støl etter kjøreturen, og klar for litt frisk luft neste morgen.
De neste dagene fikk både skiene og fiskestanga prøvd seg.
Tidlige fisketurer ved Fjorden
Nede ved fjorden hadde jeg ikke store håp om å treffe på sjøørreten, men man vet aldri. Det ble mange kast, både i sidefjordene til Malangen og en tur til Balsfjorden. Sjøørreten, eller Børtingen som jeg bør si i nord, klarte jeg ikke å lure. Eneste sporet var to små som var oppe en tur i lufta.
Men mat må man ha, og da er ikke torsken vond å be. På en tur til Balsfjorden lot jeg sluken få synke til bunns og sveivet rolig inn. Responsen lot ikke vente på seg. Etter noen meter var det bom stopp, og noe tungt gjorde seige utras ned mot bunn. Jeg måtte stramme bremsen godt, og jobbet fisken langsom nærmere land. Jeg hadde fått inn halve snøret, da det ble lett i andre enden. Irritert fikk jeg sluken på land, og oppdaget at enkeltkroken jeg prøvde hadde rettet seg ut!
Jeg måtte ta kroken fra en annen sluk, og kastet ut igjen. Denne gangen fikk sluken synke halvveis til bunn før det var stopp. Jeg gjorde tilslag, og igjen begynte snøret å gli av spolen, mens fisken satte kursen ned i dypet. Jeg trengte ikke stramme bremsen like mye som på forrige kast, men fisken ga seig motstand mens jeg sakte jobbet den inn til land.
6 kilo, og maten var sikret for noen dager.
Det er ikke bare laks og ørret som får lus. Antar dette er «torskelus», og ikke lakselus.
Kaffepause på en barflekk
Med vårsol og snøkledde fjell er det umulig å ikke kjenne suget etter en liten skitur. Turen trenger ikke alltid være så lang. Det holder med et par timer.
Med sekken pakket med brenner, kaffe og en porsjon turmat gikk første turen til Rustafjellet. Etter en liten tur på skareføret fant jeg frem til en passende barflekk for en liten pause.
Det er ikke mye som er mer behagelig enn å ligge god og mett med varm kaffe i koppen på en barflekk i vårsola. Slå været til, som det har gjort den siste uka, kan det bli mange slike lunsjpauser, eller middager etter jobb i april. Bare husk høy solfaktor.