Furuskogen i Kvænangen kan minne litt om Femundsmarka. Ja, bortsett fra at det er litt villere, litt brattere, litt mer multe og mye mye mindre folk. Og fra en høyde er det utsikt ut fjorden, og på fjellet ligger rekker med spennende fiskevann.
Med en litt for god værmelding tok jeg turen nordover til Kvænangen. Planen var å finne frem til noen kryss jeg har på kartet. Kryss som markerer tips om spennende vann der det skjuler seg stor ørret.
Etter kjøreturen nordover tok jeg med meg teltet inn til et lite vann i skogen første natta, for å fortsette opp på fjellet neste morgen. En halv times rolig gåtur i varmen innover langs Kvænangselva, før teltet kunne settes opp i furuskogen.
Spor av tilerettelegging.
Kvænangen.
Fremme ved vannet.
Midnatt og tropenatt.
Fiskesuppa ble tynn…
I den varme sommerkvelden var det ikke antydning til vak på vannet. Bare yngel fulgte nysgjerrig etter inn til land, ellers var det dødt. Kanskje ikke så rart, for med lunkent vann midt på sommeren står fisken dypt og gidder knapt å snu på hodet om en sluk kommer forbi.
Utslått av varmen
Etter en klam og svett natt oppe på soveposen våknet jeg neste morgen etter noen få timer med søvn. Sola stekte, og temperaturen var raskt oppe i 25 grader. Langt over både min og ørretens komforttemperatur. Utslått av varmen var det eneste jeg giddet å sitte i trekken oppe på en høyde og kikke ut over landskapet.
For en utsikt. I en grop lå det lille vannet omgitt av gammel furuskog. Et kupert skogkledd terreng der det stakk opp lave høyder, og Kvænangselva buktet seg ned mot fjorden. I horisonten strakte fjorden seg ut mot havet og over skogen lå høyfjellet.
Å fiske i slike temperaturer var nytteløst, så jeg ble sittende lenge og bare kikke ut over landskapet.
Morgen i furuskoen.
Lykken er en topp med et lite vindpust.
Multa ble fort moden i varmen.
En neve niste underveis.
Omsider måtte jeg bestemme meg for om jeg skulle fortsette opp på fjellet. Opp i høyfjellet med 25 grader i den ikke eksisterende skyggen, og bare noen timer uten stekende sol. Umulig å sove, og fisk som sturer på bunn mens den gisper etter oksygen. Værmeldingen lovde også enda varmere temperaturer de neste dagene.
Omsider bestemte jeg meg. Grunnen til å dra opp på fjellet var noen kryss ved vann der det skjulte seg stor ørret. I en slik varmebølge ville det være nytteløst å fiske, og for å være ærlig var det for varmt for meg også. Fiske på fjellet fikk vente på kjøligere vær, for eksempel i august, så jeg gikk tilbake til bilen og satte aircondition på maks.
Det ble for varmt å være på fjellet, så her er et bilde fra fjorårets tur med litt bedre turvær.