April er en fin måned. Kanskje vaker den første sjøørreten i fjorden, eller kanskje sola har smeltet frem de første barflekkene i høyden? De siste dagene har fiskestanga fått bli med på tur.
Med mildvær og regnbyger de siste dagene har det ikke fristet med en skitur. I stedet har fiskelysten begynt å våkne. Tanken om vakende sjøørret har festet seg i bakhodet. Og selv om første uka i april er for tidlig til at jeg har håp om fisk, kan det jo hende det er en som ikke gikk opp i elva som akkurat nå svømmer rundt i fjorden.
En gang i april, eller tidlig mai vil sjøørreten finne veien ut i fjorden. Akkurat nå svømmer den kanskje rastløs rundt under elveisen før den skal ut i havet og spise seg feit. Kanskje om en måned. Kanskje om en uke. Kanskje i dag?
Etter tre turer til tre ulike steder de siste dagene har det så langt vært småsei og torsk som har tatt sluken. Det gir fersk fisk på menyen, og akkurat nok motstand i snøret til at fiskelysten våkner mer og mer.
En gråværsdag.
På kalde dager er det godt med litt varmt i koppen.
Passe stor som matfisk.
For hver dag som går i april øker sannsynligheten for at det er sjøørret som tar kroken. Da skal jeg være på plass!