Med varierende vær i det siste har det blitt varierende turliv. Både breie ski, fluestang og slukstang har fått være med på tur. Ja, det har til og med blitt en bomtur til byen.
Byturen kom som et resultat av at skiskoene ramlet fra hverandre på topptur. Jeg måtte se meg om etter nye sko. Det var imidlertid ikke så lett. Etter å ha vært innom et par butikker i Tromsø, ble jeg stående midt mellom telthyllen og skiskoene.
Jeg må selvsagt ha nytt telt også før sommeren. Det gamle er revnet i stangkanalen, og har sett bedre dager. En ny sekk til å bære teltet i står også høyt på ønskelisten. Så der stod jeg altså midt mellom et rødt Hilleberg Niak og et par Dynafit TLT7. Kontoen var imidlertid ikke i et ”ja takk, begge deler” humør.
På tur til Tromsø lå fluestanga i bilen som alltid. Vet jo aldri om det blir en liten stopp langs Balsfjorden :)
Ikke sikker på nattesøvnen om det er en flau bris i lufta…
Det endte med at jeg slo av en hyggelig prat med ekspeditøren på Pyramiden sport, før jeg ruslet tomhendt tilbake til bilen for å tenke på saken.
Skogkjøring i Tamokdalen
På vei hjem fra Tromsø begynte det selvsagt å snø igjen. Store snøfiller, og trailere som stod fast både her og der. Det kunne ikke bety annet enn skitur neste dag, så jeg brukte en skrue til å bolte sammen skoen.
Dagen etter gikk turen til Tamokdalen for å ta en pudderdag. Skoene hang fint sammen, men for å feste skruen måtte jeg ha en mutter mellom underdel og ankeldel. Den gnagde godt, så bevegeligheten oppover var så som så.
Omtrent da jeg passerte skoggrensa begynte det å snø og blåse litt i fjellet. Sikten forsvant på et øyeblikk, så jeg bestemte meg for å snu og heller ta et par ekstra turer nede i skogen. 300 hm med glissen skog og pudder er tross alt bedre enn 800 hm med flatt lys og snøfokk.
På tur opp så det ut til å bli en strålende dag med drømmeføre.
Været holdt til skoggrensa ble passert.
Mer eller mindre flatt lys og dårlig sikt…
Heldigvis mye glissen skog i Tamokdalen når det ikke er forhold i høyden.
Passe mykt. Passe dypt. Passe glissen skog. Verdt noen ekstra turer.
Ned fungerte skoene som da de var nye, så det ble noen trivelige turer med nydelig føre nede under tregrensa.
Kalde fingre nede ved fjorden
Ellers har den siste uka bydd på to tre turer ned til fjorden for å se om fisken biter. Det har stort sett endte med at jeg har fått kalde fingre og ikke så mye som et napp. Helt til i går da småtorsken plutselig var mer enn bitevillig på sluken.
På annethvert kast satt en liten torsk på kroken. Men selv om fisken var liten, kan jeg ikke annet enn å innrømme at det var moro å kjenne det nappe i stanga igjen.
Fisketur i skiftende vær
Det blir fort kalde fingre og is i ringene på vinteren.
Beskjeden størrelse til tross, moro å endelig få fisk.
En tur på Andsvatnet. Vaktmesteren fisket, jeg satt og kjente på vårsola, en halv time.
Bare en drøy måned til nå, så starter vårens store sjøørret eventyr i Troms. Da skal storørreten lures på flue, noe som minner meg på at jeg også må skrive opp fluestang på handlelisten. Kanskje jeg må revurdere målet om å ikke ha sponsorer her på bloggen …